Facebook

Jeg har lenge vært tvilsom til Facebook og jeg har mistet mye av interessen min for det. Facebook har gått fra å være et morsomt tillegg i livet mitt til å bli et irritasjonsmoment. Når jeg leste Eirik Newth sitt innlegg om hvorfor han deaktiverte kontoen sin, så kjente jeg meg igjen. Det samme skjedde med innlegget til Mikael Rønne.

Det er flere grunner til at jeg ikke liker Facebook lengre. Folk tenker ikke på hva de legger ut om seg selv og livet sitt.

Jeg har så langt klart å systematisere statusmeldinger i fire kategorier:

1. Meldinger om hva folk interesserer seg for og det som inspirerer de. En jeg kjenner har innimellom linker og kontroversielle meninger og går inn i diskusjoner rundt temaet. Dette er den kategorien jeg så gjerne skulle hatt MYE mer av, og er de sjeldneste statusmeldingene jeg ser.

2. Kritikk av andre mennesker. Det interessante er at de menneskene som liker å kritisere andre på facebook skulle tatt en liten kikk under sitt eget panser før de uttalte seg om andre.

3. Gjentatte oppdateringer over uker og måneder om sykdom, hodepiner, forkjølelser, vondt i storetåa, eller de som har fått unger og alt som står i hodet er gullungen 24/7 og det tar aldri slutt.

4. På tide å lage meg frokost, på tide å tenke på middag, på tide å legge seg. Kjedelige, uinteressante statusmeldinger som så enkelt kunne ha blitt spritet opp. “Jeg gikk og la meg, og fant en larve i senga. Den blir vel til frokost i morgen” eller “Prøvde ut zumba, og fant ut at dette var perfekt trening for meg” er meldinger som forteller meg noe om personen. Meldinger som “drar på trening igjen” kan man legge ut en gang, og deretter er interessen borte.

På mange måter så gjenspeiler Facebook hvordan mennesker er på godt og vondt, men folk flest bruker mer dømmekraft når de vurderer hva de forteller andre mennesker i det virkelige liv. På Facebook er ikke den samme dømmekraften tilstede i like stor grad. Facebook er et dårlig substitutt for det ekte livet, de menneskene som jeg snakker med på telefonen, som husker bursdagen min, som tar en liten 5 minutters prat med meg for å slå ihjel tid. Det jeg trenger er relasjoner til mennesker i det virkelige liv, det er det som gjør meg glad.

Jeg savner også mer positivitet, det er mange meldinger som har en negativ eller i beste fall nøytralt innhold. Det burde ikke forundre meg med tanke på at hjernen automatisk fokuserer på negative ting. Det krever mental trening å endre fokus, noe som igjen betyr at man må være bevisst sine egne tankemønstre. Det er sjeldent hvor jeg har tenkt at dette mennesket er glad akkurat nå, eller at jeg har selv blitt glad over å lese en statusmelding. Men samtidig, å leve er ikke enkelt for de fleste mennesker, ihvertfall ikke for meg, og jeg verdsetter de innleggene som viser at vi har med vanlig mennesker å gjøre hvor hverdagen går opp og ned. Så jeg er både enig og uenig med meg selv på dette punktet. Det er ihvertfall en av de svakere argumentene.

Jeg har også sett at Facebook (og personlige blogger) blir brukt som et slags maktmiddel, hvor det er svært ufin oppførsel som innimellom grenser mot uthenging, Meldinger av typen: Jeg tror jeg skal ta en opprydning i vennelista mi fordi ……. *putt inn årsak her* er ikke bra når man bruker det for å vise at man er misfornøyd med enkelte og offentliggjør private konflikter. Å fjerne folk som venner på vennelista fordi man er midt oppi en uenighet og, eller folk som tar det veldig personlig at de har blitt slettet som venner. Det er et signal på at man tillegger Facebook alt for mye betydning i sitt liv. Det er også et tegn på at man ikke har helt forstått at informasjon på Facebook er kvasi-offentliggjøring. Ja, man kan velge hvem man aksepterer som venner, men de aller fleste har folk de ikke har hatt personlig kontakt med på mange år, og meldinger går ut til mange. Heldigvis er dette en av de sjeldne forekomstene.

Mange er opptatt av personvern biten av facebook, som er på den manglende siden. Dette er ikke noe jeg har brydd meg om fordi jeg legger ikke noe ut på hverken på facebook eller internett som jeg ikke kan stå for (eller ta selvkritikk ved en senere anledning). Jeg er kritisk til at media kan publisere bilder jeg har lagt ut som ikke er beskyttet, men utover det så bryr jeg meg ikke så veldig. Det er derimot værre for mennesker og barn/tenåringer som ikke har forstått disse prinsippene, og legger ut fyllebilder, dristige bilder, kritiserer arbeidsplassen/mennesker og ikke har forståelse for visse ting bør håndteres gjennom andre arenaer og midler.

Også har vi det åpenbare, Facebook er en tidstyv.

Jeg har ikke vært aktiv på facebook på en stund, og forhåpentligvis vil det ta en stund før jeg blir det igjen. Jeg har vurdert å deaktivere kontoen min, men Facebook har en endel verdi også. Den gjør det enklere å holde kontakten med mennesker jeg ønsker å følge med på, og det er innimellom både interessante og inspirerende ting å finne.

Jeg ønsker å bruke liten tid på facebook og istedet ringe de vennene mine som betyr så veldig mye for meg, men som ikke får den oppmerksomheten som tilsvarer betydningen de har for meg. Jeg har noen få, men svært flotte mennesker som på mystisk vis har holdt ut med meg som venn i noen år. Jeg må bare klare å ringe folk. Jepp, jeg er ikke så glad i mobiltelefonen heller, men den er så ufattelig praktisk. Litt som Facebook egentlig.

Min internett tilstedeværelse ønsker jeg skal være på denne bloggen, hvor oppdateringer er hardt tiltrengt.

Haridasi

About Haridasi

integrity - the state of being whole, entire, or undiminished.
This entry was posted in Society & Culture, Norsk and tagged . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *