Deppa etter barselsgruppe

Det hadde gått 2 1/2 måned siden jeg hadde født den lille terroristen, og endelig skulle jeg på barselsgruppe og møte andre jenter i samme situasjon. Jeg kom flyttende til Stavanger for et år siden, så på den tiden har jeg gått for meg selv og fortvilet. Det blir ikke mange intellektuelle samtaler når man går alene hver dag, og har man en unge med kolikk så sitter man med en haug med spørsmål i den første tiden.

Sakte, men sikkert kom jentene sigende inn, åtte stykker. Det første helsesøsteren begynner å snakke om er hvordan ammingen hadde gått, og jeg er stille. Jentene snakker om smerter, og en av de hadde et ganske ille tilfelle av brystbetennelse. Selv fikk jeg aldri terroristen til å ta til puppen, og fullpumpet i 7 slitsomme uker. Jeg sleit ut en brystpumpe, fant ut at en annen brystpumpe på markedet er den rene svindelen, fant en tredje elektrisk brystpumpe som var fantastisk og prøvde en utmerket manuell pumpe. Det var bare en annen jente i gruppen som var i samme situasjon som meg.

Så tok helsesøsteren opp fødselen som tema – og jeg ble bare enda mer stille. Rundt meg kom historiene, og igjen så skjønte jeg at jeg hadde en kjip fødsel. Hun ene hadde holdt på i 12 timer før hun fødde. Da helsesøsteren spurte meg hvordan det hadde gått sa jeg som sant var at det hadde ikke gått så bra. Jeg hadde rier i 18 timer, og hadde bare 5 cm åpning da jordmødrene og legene bestemte seg for å ta keisersnitt. Helsesøsteren sier at det går bare noen uker før de fleste har “glemt” fødselen og gjerne vil ha flere barn. I affekt sier jeg at jeg vil heller bli sterilisert enn å bli gravid igjen. Det slår meg ikke før mange timer etterpå at det var kanskje ikke tingen å si blant en haug jenter som er i lykketåken over det nye barnet.

For også her er jeg litt utenfor – ikke som alle andre. Det var ingen som gråt og var fullstendig utslitt, og spurte om dette var normalt. Ingen spurte om hvor mye skal en baby sove? Jeg derimot hadde en unge med kolikk, og det viste seg hadde melkeallergi også. Jeg var fullstendig utslitt – og har en ekstrem søvnmangel. Jeg hadde en unge som ikke sov fra kl. åtte om morgenen til ti om kvelden, og bare gråt og gråt. Når jeg kom meg vekk fra han, så hørte jeg allikevel gråten hans i hodet mitt.

Helsesøsteren spurte om noen hadde kjent på barselstårene. Noen av jentene, inkludert meg selv nikker ja. Den ene jenta sier tårene har rent fordi hun vet det kommer til å bli hennes siste unge. Hun ene sier at tårene sitter løst, spesielt når hun så Extreme Makeover.

Extreme Makeover, virkelig?

Her har tårene rent i bøtter og spann fordi jeg har vært så utslitt, og knapt nok sovet i flere måneder. Ungen hylskrek i time etter time, og jeg skrek sammen med han. Desperasjonen hadde ost ut av meg, og jeg hadde knapt nok tid til å pumpe brystmelk fordi terroristen hylskrek og trengte all nærhet jeg kunne gi han.

Og tårene hadde bare rent når hun så Extreme Makover. Virkelig?

Igjen så er jeg stille.

Så er timen over, og folk går hver til sitt. Noen går i par hjemover, mens jeg går alene. Kanskje lik så greit. Jeg ble bare deppa etter timen.

Haridasi

About Haridasi

integrity - the state of being whole, entire, or undiminished.
This entry was posted in My life, Norsk. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *