Hvor ble det av personligheten?

Vi har vel alle hørt klisjeen om at når kvinner får barn, så går alle tanker og energi til den nye babyen i huset. Plutselig så følger man med på de underligste og lite delikate ting som fargen på avføringen til babyen, hvordan kvitte seg med snørr, feber og utslett. I barselsgruppen så er 90% av samtalen knyttet til babyen, og jeg begynner å lure på om disse jentene har andre interesser. Vi presset vel ikke vekk interesser, venner og hobbyer når vi fødte? Eller… basert på samtalene i barselsgruppen så skulle jeg nesten tro det.

Det var en dag jeg spurte barselsgruppen om de hadde noen interesser utenom barna. Det ble helt stille i flere sekunder. Så sier den ene kvinnen: Ikke se på meg. Jeg har tre barn.

Men jeg nekter å bli kjedelig. Jeg vil ikke være en av de som kun snakker om barn fordi jeg har en baby i huset. På tross av det så tenker jeg for det meste på babyting. Det er så mye som må ordnes, tenner som kommer og hva som finnes av lindring, hva slags mat jeg kan gi ungen når han begynner å vise interesse for noe annet enn melk, og ikke minst hva som er normalt at ungen skal sove om natten.

Men hva har jeg gjort for å ta vare på mine interesser? Og hva var mine interesser igjen?

Jeg husker ikke, men jeg har lyst til å begynne å trene selv om jeg ikke gjorde det før jeg ble gravid en gang. Jeg abonnerer på flere blader, og skal jeg få med meg hva de inneholder så må jeg notere det ned. Jeg har derimot lest alle artikler jeg kommer over om Lysbakkens meninger om amming, barselsgrupper og pappapermisjon. Før jeg ble gravid, så ville ikke disse temaene ha blitt registrert i hjernebarken en gang. Før jeg fikk baby hadde jeg ikke tid til tv-programmer som gikk på dagtid. Nå kan jeg godt diskutere Dr. Phil med deg, og jeg vil legge følelser i diskusjonen.

Jeg må innrømme det, jeg har blitt en kjedeligere person.

Jeg har ikke energi til å gjøre så mye med det heller.

Haridasi

About Haridasi

integrity - the state of being whole, entire, or undiminished.
This entry was posted in My life, Norsk. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *